tirsdag 4. oktober 2016

Modul 11 – Læringsdesign

I dette blogginnlegget skal jeg presenterer en skisse til et læringsdesign.Jeg har valgt å presentere opplegget ved hjelp av ADDIE-modellen fordi metoden gir en grundig og formell innføring av læringsdesign. ADDIE-modellen er en metode for å designe og utvikle lærestoff, der bokstavene står for Analyze, Design, Develop, Implement og Evaluate.

Skulle jeg tatt utgangspunkt i Biggs "constructive alignment" kunne jeg sagt at fase ”Analyze” var Biggs første punkt hvor vi vi definere læringsutbyttet av vår undervisning i et fag eller et studium.

Biggs andre punkt som handler om undervisning og læringsaktiviteter favnes av fasene ”Design”, ”Develop” og ”Implement” i Addie-modellen.

Mens Biggs siste punkt; vurdering, presenteres i ADDie-modellens siste fase, nemlig ”Evaluate”.

ANALYZE

I analysefasen klargjøres målsettingene, identifiseres læringsmiljøet og elevenes eksisterende kunnskap og ferdigheter.

Fag: Naturfag
Klasse: 4. klasse
Antall timer: 8 timer (4 dobbelt-timer)
Tema: Dyr som ikke finnes mer

Kompetansemål fra LK-06: 

Mangfold i Naturen
·       beskrive leveviset til noen utdødde dyregrupper ved å samle og systematisere informasjon fra ulike kilder
·       beskrive hva som kan gjøres for å ta vare på naturen i nærområdet, og argumentere for omsorgsfull framferd i naturen

Forskerspiren:
·       innhente og bearbeide informasjon om naturfaglige tema fra ulike kilder og oppgi kildene
·       skrive rapporter og beskrivelser, revidere innhold etter tilbakemelding, vurdere innholdet i andres tekster og lage enkle digitale sammensatte tekster

Lokale læringsmål/kriterier:

·       Jeg forklarer hva en trilobitt er, og hvor de levde.
·       Jeg forklarer hva et fossil er.
·       Jeg forteller minst tre ting om dinosaurer.
·       Jeg forklarer hva slags utstyr som er nødvendig når man leter etter fossiler.
·       Jeg forteller hvor ekspedisjonen Øglejegerne 2006 dro og hva de fant på denne ekspedisjonen.
·       Jeg forklarer hva en paleontolog er, og gir eksempler på hva de kan studere.
·       Jeg gir eksempler på dyrearter som mennesket har utryddet.
·       Jeg gir eksempler på hvordan menneskene kan utrydde en dyreart.
·       Jeg forteller hva Rødlisten er.
·       Jeg gir eksempler på hvordan vi kan ta bedre vare på jorda.

Kilder/lærestoff:

·       Gaia 4; elevbok s. 16-35, arbeidsbok s. 6-12, kopioriginal 10-16
·       web2.gyldendal.no/gaia/gaia4/
·       artsbanken.no
·       nrk.no – ugler i mosen, kråkeklubben
·       ungafakta.se
·       youtube.com
·       smartskole.no
·       PowerPoint
·       Kahoot
·       Socrative

Elevene har ikke tidligere jobbet systematisk med emnet. Noen innehar likevel mye kunnskap om emnet ettersom interessen for prehistoriske dyr og dinosaurer er et område som fenger mange.

Elevene sitter 4 og 4 i heterogene basegrupper og er vant til å jobbe med arbeidsmetoder og strategier som metoden Cooperative Learning (CL) gir oss.

DESIGN

Designfasen eller prosjekteringsfasen handler om å sy sammen læringsmål, vurderingsverktøy, øvelser, innhold, undervisningsplanlegging og medievalg til et konkret og systematisk undervisningsopplegg.

Jeg ønsker å samle alle verktøyene og lenkene jeg benytter i fagrommet på Fronter. På den måten vil ressursene være tilgjengelige også for neste gruppe elever/lærere. Jeg ønsker også å ta i bruk en ferdig mal vi benytter i alle timer, en Notebookfil, som presenterer mål innhold og evaluering.

DEVELOP
I denne utviklingsfasen designes blant annet instruksjonsvideoer og annet materiell man trenger for å gjennomføre prosjektet.

Jeg ønsker å ta lage/utvikle/forberede:
·       Før-/ettertest i Socrative. Jeg ønsker å benytte den samme digitale testen både før og etter undervisningopplegget. På den måten kan jeg lettere se hvilket utbytte hver enkelt elev har hatt av undervisningsopplegget.
·       4 Notebookfiler, en for hver dobbeltime. Disse filene presenterer øktens mål og innhold for elevene, samt inneholder interaktive funksjoner som hjelper oss å gjenkalle det vi har lært tidligere (underveisvurderinger).
·       CL-strukturene ”Round Table”, ”Think-pair-share”, ”Placemat” og ”Jigsaw”
·       Gipsstøping av ”fossiler” (dinosaurusfigurer)

IMPLEMENT

Gjennomføringsfasen tilrettelegger opplæringen for elever med mål om å dekke pensum og skape læringsutbytte. Fasen omfatter også opplæring av nye verktøy.

1. og 2. time
·       Presentere timenes mål og innhold for elevene
·       Gjennomføre førtest i Socrative
·       Introdusere ulik litteratur til de ulike gruppene ved hjelp av strukturen ”Jigsaw”. (Elevene får en bit av en tekst hver. Denne må leses og forstås før den presentes for de andre. Innholdet skal presenteres, arket holdes skjult)
·       Etter at bitene er presentert oppsummerer hver enkelt sin informasjon ved hjelp av strukturen ”Placemat” (Et A3-ark deles i fire og alle elevene skriver synkront sin del av informasjonen på arket).
·       Ut fra den kunnskapen de nå har skal de forsøke å sette finne rekkefølgen på teksten og sette det hele sammen til en tekst.
·       Teksten leses gjennom av alle på gruppa og nye vanskelige ord forklares og forstås før man går videre.
·       Det ene læringsparet på gruppa skal nå forberede en presentasjon av hva de har lært for de andre gruppene. Presentasjonen skal være en PowerPoint.
·       Det andre læringsparet skal lage en Kahoot med spørsmål om det som presenteres i PowerPointen.
·       Timen avsluttes ved at målene for timen presenteres og at elevene fyller ut en exit-lapp om hva de har lært denne timen.

3. og 4. time
·       Presentere timenes mål og innhold for elevene
·       For å tilbakekalle kunnskapen fra de foregående timene, benytter vi strukturen ”Round Table” (2 ark går rundt i gruppa og hver enkelt skriver korte setninger om hva de husker fra forrige økt)
·       Deretter ser gruppen sammen på sin ”Placemat” og oppsummerer hva som står der.
·       Deretter presenterer de to og to det de produserte forrige time (PowerPoint og Kahoot).
·       Deretter bytter de roller, dersom du og læringspartneren lagde PP forrige økt skal dere nå jobbe videre med Kahooten og omvendt)
·       Prøvevisning ved hjelp av strukturen ”One stray – three stay” (en elev går på besøk til en annen gruppe og får presentert presentasjonen og prøvd Kahooten. Eleven gir tilbakemelding til gruppa på hva som var bra og hva som kan bli bedre. Eleven returnerer til sin plass og gruppa forteller om opplevelsen og kommer med eventuelle innspill og gjør eventuelle endringer.

5. og 6. time
·       Presentere timenes mål og innhold for elevene
·       Elevene får noen minutter på å forberede seg til presentasjonen
·       Presentasjon av PP og Kahoot.
·       Gruppene fyller ut ”Two stars and a wish” etter hver presentasjon

7. og 8. time
·       Presentere timenes mål og innhold for elevene
·       Se en videosnutt av paleontologiske utgravinger
·       Samtale og informasjon om hva en paleontolog gjør
·       Vi lager egne avstøpninger av ”fossiler” (Vi trenger en papptallerken med sand. I sanden trykker vi ut en form ved hjelp av små dinosaurer. Deretter heller vi på gips og venter til det stivner)
·       Vi ser filmen ”Land of Dinosaurs” og samtaler om filmen i etterkant
·       Vi gjennomfører ettertesten i Socrative
·       Elevene fyller ut en egenvurdering vedrørende innsats og måloppnåelse.

EVALUATE

Evalueringsfasen består av to aspekter: formativ og summativ. Formativ vurdering er til stede i hver fase av Addie prosessen, mens summativ evaluering gjennomføres etter at undervisningoppleggene er ferdige.

Formativ vurdering:
·       Socrative - førtesten
·       Exit-lapper
·       ”One stray – three stay”
·       ”Two stars and a wish”
·       Kahoot underveis

Summativ vurdering:
·       Kahoot
·       Socrative – ettertesten
·       Egenvurdering

Etter at jeg har gjennomført opplegget må jeg vurdere hvilket resultat elevene mine har oppnådd på ettertesten. Jeg må også se hvordan de har vurdert seg selv i egenvurderingsskjemaet. På den måten kan jeg vurdere om elevene har nådd måla sine, samt om opplegget jeg har brukt har vært godt.


lørdag 25. juni 2016

Formativ vurdering med digitale tester (oppgave 1, modul 8) 

Elevundersøkelse
Gjennom noen år har mange trinn på vår skole gjennomført en digital elevundersøkelse på Fronter. Undersøkelsen tas i forkant av elevsamtalen og det overordnede målet med testen er at både elev og lærer skal møte godt forberedt til samtalen. Spørsmålene dreier seg om fag, elevens trivsel, arbeidsinnsats og læringsmiljø generelt.

Testene gis ulikt i klassene. Noen velger å la elevene gjennomføre testen som hjemmelekse, mens andre lar elevene gjøre den på skolen. Begge måter har fordeler og ulemper. Tas testen hjemme, gis foreldrene mulighet til å påvirke resultatet, på godt og vondt. Tas testen på skolen, kan det være vanskelig å være ærlig, hvis man er redd for at medelever kan se svaret man avgir.

Gevinstene ved å benytte selve testen er likevel mange. Elevene blir gitt tid til å tenke og reflektere over egen skolehverdag. De svarer ikke bare ”fint” og ”ok” på spørsmål, men blir utfordret til å utdype svarene sine. I tillegg kan det for mange være mindre farlig å gi fra seg opplysninger om for eksempel mobbesaker til en datamaskin enn face-to-face med en lærer.

En annen fordel er at testen er lett å redigere og gjenbruke. Selv om det var jeg som i sin tid lagde testen, har mange lærere tatt den i bruk og gjort den til ”sin” ved å redigere enkelte av spørsmålene. På den måten vil testen tilpasses elevene, avhengig av alder, nivå og eventuelle andre utfordringer klassen har.

Ukelekse
Vi benytter prøveverktøyet i Fronter for å lage ukelekser i matematikk. Ukeleksene gis annenhver uke til elever på mellomtrinnet. Oppgavene gis med tanke på å repetere områder i matematikken som vi ser som spesielt viktig at eleven innehar kompetanse og ferdigheter i. Som for eksempel å beherske de fire regneartene, kunne klokka, brøk og prosent osv.

Innholdet blir presentert på en presentasjonsside i Fronter og oppgavene er laget med hjelp av prøveverktøyet. Til slutt presenteres det hele i en læringssti. Det betyr at elevene kan gis informasjon om ett eller flere emner de må lese og forstå for å klare spørsmålene på de neste sidene. Klarer de oppgavene får de belønning ved at de får et bilde av et stort smile-fjes som forteller at de kan gå videre til neste oppgave. Klarer de ikke oppgavene, får de et surt fjes og må gå tilbake for å ta samme test om igjen. Spørsmålene kommer i vilkårlig rekkefølge, noe som stiller større krav til forståelse enn til flaks.

En av de største utfordringene ved denne typen vurdering er å lage selve oppgaven. Den er kompleks og består av mange trykk. Det blir mange ”hvis” og ”dersom” for å sende elevene videre til riktig side. Dersom eleven svarer feil på alle oppgavene skal den sendes til en bestemt side, svarer den riktig så skal den sendes til en annen side. Å lage denne oppgaven er for spesielt interesserte. Men når den først er lagd er den lett å gjenbruke for andre lærere. Det er fem år siden jeg lagde ukeleksene og de benyttes fortsatt.

Pre-test i forkant av hel-og halvårsprøver
Noe jeg i lengre tid har hatt et ønske om å lage er pre-tester til blant annet Gyldendals hel- og halvårsprøvene til læreverket Multi, samt nasjonale prøver i matematikk. Jeg ser at elevenes resultater blir betraktelig høyere dersom hver enkelt elev får en tilbakemelding på faglig ståsted og blir gitt tid til å jobbe med de emnene h*n strever med i forkant av disse summative testene.

En mulig måte å gjøre dette på er å lage ulike prøver i Fronter ut fra tema, for eksempel ganging eller geometri, på bakgrunn av kompetansemålene for trinnet. Deretter kan disse kobles til presentasjonssidene som hører til emnet (disse er allerede lagt i Fronter og går i arv til neste trinn), og elevene kan selv sjekke og få umiddelbar tilbakemelding om hvordan de mestrer emnet. Det er også mulig å differensiere oppgavene ut fra nivå.

Utfordringen generelt er at det vil ta noe tid å bygge opp en god spørsmålsbank, men at det settes av tid til dette vil gjenbruksverdien vare i mange år. Utfordringen på nettopp vår skole er at vi skal bytte LMS fra Fronter til Skooler det neste halve skoleåret. Det blir derfor en spennende å se om Skoolers oppgave-verktøy vil gi oss de samme eller gjerne enda flere muligheter til å lage gode digitale formative tester.